Slik snudde jeg kjærlighetssorgen om til noe positivt

Mitt ønske er å inspirere dere til å trene og leve aktivt, fordi det har uendelige fordeler og man kan flytte seg selv også psykisk ved å trene.

I anledning Verdensdagen for psykisk helse denne uken har mange influencere åpnet seg opp, delt vanskelige historier fra livet og vært til stor inspirasjon. Flere velger å vise at livet ikke er så perfekt som sosiale medier kan gi inntrykk av og det synes jeg er bra. Jo mindre «fake» jo mindre press og jo riktigere forventninger til oss alle.

Mine online-deltakere har til og med delt raust om sine psykiske effekter av styrketrening, og jeg er ikke ferdig med å publiserer deres inspirerende historier.

Men nå er det kanskje min tur?

Når jeg skal by på mitt så vil jeg at det skal være for en grunn og den er jo at dere skal få noe utbytte av det jeg forteller selv – utover å bli mer kjent med meg. Skjønner dere?

Så jeg har tenkt litt på hva det er jeg kan dele knyttet til psykiske utfordringer fra mitt liv og hvordan. Jeg har landet på at jeg vil fortelle hvordan jeg taklet og hjalp meg selv i mitt livs kjærlighetssorg i 20-årene. For en kjærlighetssorg eller en sorg kan de fleste relatere seg til enten man har det bak seg, er midt i det eller har det foran seg. Uansett alder. Og det jeg gjorde tror jeg kan brukes i veldig mange andre psykisk vanskelige situasjoner også for å komme videre.

Uansett – en kjærlighetssorg er kjempetøft – det var min og. Jeg husker veldig godt at det ble mørk, rullgardinen gikk brått ned – på en måte jeg aldri hadde opplevd. Det var litt sjokk, litt krise. Og jeg var gjennom alle de verste tankene og følelsene som et ungt menneske får av å bli forlatt av en kjæreste. Og det er den eneste gangen i livet jeg kan huske at jeg faktisk la meg ned.

Jeg følte meg dritt, så mørkt på fremtiden og ble apatisk…Jeg mistet selvtillit og handlekraft. Jeg karret meg på jobb, men ikke på forelesninger. Jeg klarte ikke å trene, for første gang i mitt liv.

Men det vedvarte ikke…

Jeg reiste meg ♥ i tide, og nå skal jeg fortelle hvilke tanker som skulle til.

Ettersom ukene gikk med destruktive tanker, liten god egenomsorg og null trening fikk jeg jo kjenne på hvordan et inaktivt liv innendørs virket negativt ganske fort – både på psyken, kroppen og hverdagen. Da jeg på uke fire innså at jeg var i ferd med å akseptere at jeg skulle gå inn i en dyster vår hvor jeg gikk litt «til grunne», og hvor jeg ikke klarte å gjennomføre verken studier eller trening, begynte hodet å virke. Jeg forstod faktisk at det var et valg – som jeg gjerne måtte ta – om jeg ville bli en verre og verre utgave av meg. men at det også lå et annet lystbetont valg foran meg, som ville gjøre meg veldig godt, dumpet eller ei.

Disse gode, klare og litt brutale tankene husker jeg som om de var i går, og kan ta de frem hvis jeg trenger å fortelle meg selv eller andre at de må løfte haka og komme seg opp. Jeg klarte å tenkte (fremover);

Nå har jeg to valg og utfallet er vidt forskjellig. Begge utfallene er mine. Det er bare meg som sitter igjen med sommerfølelsen som kommer.

  • Enten blir det en begredelig sommer hvor jeg ikke har kommet videre fra kjærlighetssorgen, hvor jeg har tapt all fysisk form og ikke minst strøket på eksamen. Om jeg føler meg dritt nå, så skal jeg love deg sommeren blir MYE verre. Sa jeg til meg selv.  
  • Eller så blir det en strålende sommer hvor jeg har kommet sterkt ut av kjærlighetssorgen, er i knallform, gjør det bra på eksamen og har blitt både klokere og smartere.

Jeg vill det siste, jeg skjønte at det lå i min makt å få det bra. Jeg ble handledyktig av det!

Studiene ble for tungt å ta tak i første omgang selv om jeg synes de var spennende, for på lesesalen forsvant tankene for lett over på det vonde. Men treningen – den ga jo time-out. Den ga jo endorfiner. Den ga jo mestring, selvtillit og glede…Og rutiner ut av leiligheten.

Så jeg startet med å trene, og gjorde selvfølgelig det jeg likte best. Dans, dans step, dance aerobic…med instruktørene jeg digget, i et energisk og positivt miljø.

Ved å trene oppnådde jeg flere ting som bygget bro opp til lesesalen etter hvert;

  • Jeg kom meg opp av sengen og ut hver dag.
  • Jeg brøt stadig vonde tankerekker og meningsløs grubling og ble mer klar i hodet og åpen for input.
  • Jeg fikk mer energi og overskudd.
  • Jeg ble sterk og kom tilbake i god form, og følte meg mer vel (og attraktiv).
  • Jeg fikk gode rutiner gradvis tilbake – og meg selv.

Hvordan gikk det på eksamen – mellomfag i spesialpedagogikk?

Jeg gjorde mitt livs beste universitets-eksamen og ble blant de beste i kullet!!! Ja, jeg svevde ut pedagogisk fakultet og omfavnet sommeren med den beste selvfølelsen og hodet høyt hevet. Jeg fikset det – selv!

Takk treningsgleden min!

Takk for at du leste ♥

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *