Det jubles over små fremskritt

Inni meg sies det «yes» og utenpå smiles det bredt når jeg kommer susene ned bakken til Brunkollen etter å ha klatret bratt på sykkel i «evigheter» og tråkket så fort jeg kan i 10.4 kilometer.

Jeg ble så glad da jeg kom opp på torsdag at jeg ble helt tussete i tillegg og løftet sykkelen opp og tok «selfie» fordi jeg kom til å tenke på dere, så pinlig 🙂

For å sykle milen «så fort jeg kan» fra døren hjemme til døren her oppe i høyden hadde bedret seg litt over ett minutt siden sist og det betyr jubel for meg.

Både fordi fremgang på kondisjonsfronten er en usedvanlig vanskelig oppgave når du er mer syk enn frisk over tid! Bedring vokser ikke på trær, og forventes ikke – men betyr mye.

Og fordi fremgang er fremgang! Turen til Brunkollen er tøff og bratt, det kjennes tungt nok å gjennomføre hver gang i varmen uten pause. Ett minutts forbedring er forbedring og forbedringer på slike utfordrende økter legges merke til og applauderes her i gården.

I tillegg legger jeg sikkert mer vekt på personlige fremskritt av den mer hverdagslige sorten siden jeg aldri får formen konstatert gjennom løp, renn eller ritt.

Uansett, til tross for at torsdagsøkten var tredje turen jeg tok helt opp til Brunkollen hjemmefra på sykle denne våren, ble jeg like sjokkert over hvor forbanna tungt det er, og spesielt på slutten. De to siste kilometerne er drøyt krevende, når du egentlig tenker at du er kommet til toppen alt..

Det var bare bite sammen tenna, og bruke hoggormene i veien til å holde farten oppe.

Samtidig som jeg blir satt på prøve, elsker jeg den turen. Den har alt! Jeg kan sykle hjemmefra og likevel mesteparten av turen i marka. Jeg får mye stigning på vei opp og dermed høy intensitet store deler av økten, sykkelturen blir garantert en effektiv treningsøkt. En mil monner litt og det er noe å strekke seg etter når terrenget er med mye stigning og til tider utfordrende bratt. Jeg sykler til et vakkert mål, som gir meg mye styrke og futt på vei opp. I tillegg kan jeg ta et kjapt bad på vei ned. Full pott!!!

Jeg kommer jo opp hver gang og blir jo så gira og blid 🙂 Det positive sjokket på den vakre og tøffe turen gir derfor mersmak. Så jeg ble revet med og setter meg herved et løst mål videre om å sykle opp dit minst 10 ganger i sommer.

Jeg setter egentlig ikke mål knyttet til kondisjonen ennå pga helsen. Men det fremstår som et motiverende og mulig mål så lenge jeg er frisk – som vil bidra til bedre sykkelform.

Kryss fingrene for helsen min da 😉

Har du en god flyt om dagen, er alt bare «dritt», eller er du et sted i mellom?

Klem Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *