Har VG mindre ansvar ovenfor spiseforstyrrede enn bloggere?

I går delte jeg kort i sosiale medier at jeg synes VG gikk over streken og kom med et trist, stusselig og nesten ekkelt bidrag til press og kroppspress til kvinner generelt, og en ansvarsløs, farlig påvirkning til spiseforstyrrede spesielt.

VG skrev i rike ordlag om Arti Sharma Lopes på 41 år, tobarnsmor og norgesmester i bodyfitness. VG ga videre den detaljerte oversikten over kostholdet og treningsprogrammet hun følger – og rådene for hvordan du som leser skal komme i gang. Sikkert en sak som klikker vilt i dagens samfunn hvor en sykelig treningstrend desverre pågår.

Jeg mener et så stort og kraftfullt medium som VG påvirker trender og valgte i går å drive denne sykelige trenden enda videre med denne treningssaken:

Er det greit?

Uansett, det valget får VG stå for. Jeg mener man kan lage både kan interessant og klikkutløsende treningsstoff uten å ignorere SUNN—FORNUFT-plakaten såpass kraftig, og har nå fått tid til å forklare litt bedre hvorfor jeg synes VG bidrar negativt «av verste sort» i går.

Man kan sikkert si at bloggernes interesse for Vær Varsom-plakaten mildt sagt har vært beskjeden. Men om det er slik at medienes og i dette tilfellet VGs interesse for Sunn Fornuft-plakat er noe særlig større, så kommer det i hvert fall svært dårlig frem i den rykende ferske saken med «oppskrift på fitnesskroppen» på VG nett.

Da retningslinjene til Sunn Fornuft-plakate ble utarbeidet for digitale, frittstående opinionsledere/influencere/bloggere av Kvinneguiden.no, United Influencers og psykiater Finn Skårderud i Villa Sult, Bonnier Media og Aller Media så fantes det et fornuftig mål med prosjektet. Det handlet blant annet om bevisstgjøring rundt roller og påvirkningskraft på leserne når det kommer til kroppsbilde og idealer. Og om ansvaret som følger med det å være publisist.

Initiativtakerne understreket følgende:

«Ingen ønsker å gjøre en ung jente eller gutt litt mer spiseforstyrret. Samtidig vet vi at leserne etterspør godt innhold om trening, mat, livsstil, skjønnhet, mat og mote. Det finnes mange som ønsker å skrive om disse tingene på en måte som er inspirerende og interessant, uten å bidra til å trigge sykdom». 

Selv om plakaten ikke et lovverk med forbud for bloggere og ikke er ment for media – og selv om VG ønsker klikk og gir leserene det de faktisk vil ha, så kan jeg ikke skjønne hvorfor VG og andre medier skal slippe noe billigere unna når de publiserer saker som i går, som kan bidra til å trigge sykdom og som i beste fall bidrar til økt press og kroppspress. 

Så la oss reagere, debattere og spre!!!! Vi kjenner vel alle et yngre, skjørt eller sykt sinn som ikke trenger mer av dette???

VG ønsker vel ikke utsette unge, spiseforstyrrede for ytterligere plager noe mer enn bloggere? Vi forventer vel ikke noe mindre samvittighet, ansvarsfølelse og etisk opptreden fra redaksjonene bortover enn fra bloggere? 

Hvor går VG for langt eller feil?

VG kunne droppet å oppgi den detaljerte, personlige matplanen til den ene kilden og angitt mengder oppgitt i gram.

VG kunne unngått å gjengi hennes livsstil så detaljert. Det som er bra for henne er ikke nødvendigvis bra for alle andre og for VGs kvinnelige lesere generelt.

VG oppgir at øvelsene presentert i saken er valgt ut for VGs lesere, men sier fint lite om hvem blant leserne rådene er ment for annet at de skal bygge muskler. Det er videre lett å tolke det som en oppskrift rettet mot kvinner (flest i dag?).

VG presiserer at kostholdet er tilpasset kildens treningshverdag og mål for konkurranse, og at matbehov vil variere fra person til person (altså fra leser til leser), men burde understreket bedre hvem kostholdet er ment for. VG har tross alt like lite kontroll på hvem som leser det som publiseres på nett som bloggere. Selv om VG har en kjernegruppe faste lesere har de også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

VG presenterer et case som er motivert av utseendemessige faktorer som å se ung ut, som har som mål å bygge muskler og volum, og som liker overskuddet og egentiden trening gir. Som perfeksjonist lar hun ingen ting stoppe henne fra å trene, ei heller oppgaver knyttet til barna. Hun får hjelp av tidligere vektløfter og profesjonell bodybuilder til livsstilen som skal hjelpe «helsen til å bli så bra som mulig». Det fokuseres lite på treningsglede i prosjektet hennes og i saken, som er uheldig påvirkning.

VG gjengir detaljert om når og hvor mye hun trener, hvilke øvelser, antall repetisjoner og serier, noe som gjør det enkelt å kopiere for hvem som helst. Det kunne vært relevant og ok hvis de hadde presisert hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for. 

VG bruker bilder av kilden der hun er kledd i lite klær, det er mange bilder der kropp og muskler er i fokus. Vi får se resultatet av oppskriften på henne fra flere vinkler. Hun er ekstrem, men oppskriften er laget for VGs lesere – altså mannen i gata

Kunne VG har stilt noen spørsmål om baksidene ved at tobarnsmoren prioriterer trening, kosthold og livsstil som hun gjør? Hva er trikset bak å få tid til å lage all mat fra bunn? Er hun kanskje veldig glad i å lage mat? Hva koster det å få hjelp av en profesjonell bodybuilder? Osv osv…

Greit å fortelle om spesielle historier – men servert som VG leserens treningsutsikt de neste ukene er bare syk, syk inspirasjon.

Eller hva synes du? Blir du inspirert til å gjøre det beste for helsen din av dette?

Nei VG, dere kan bedre, og «har råd» til å ta litt ansvar i kroppspress debatten!

Dere bidrar også til trender, så gå foran da vel, og hjelp til å få denne trenden forbi heller enn å drive den enda et hakk videre??!!!

Takk for at du leste!

Håper virkelig du deler, for akkurat dette ønsker jeg at flest mulig leser og engasjerer seg i, ikke minst de som ikke følger meg fra før!

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *