Slik fant jeg tilbake balansen i livsstilen – 3 grep

Før jeg gikk gravid, fikk barn og fylte 35 år tålte kroppen alt virket det som. Ting balanserte seg av seg selv. Små justeringer var virkningsfulle.

Jeg trente og spiste i vei, og tenkte ikke noe videre over om jeg fikk nok søvn. Mangler i kosten var ikke noe tema. Jeg var frisk, skadefri og normalvektig – selv om jeg aldri har vært noe sylfide.

Så kom omveltningen og de litt større påkjenningene som man ikke kan kontrollere – svangerskapene, småbarnsfasen, full jobb og foreldrerollen, mindre tid på kjøkkenet og lite søvn over tid – som påvirket balansen gradvis mens jeg holdt fokus på andre viktige ting. Mange behov blir stående i konflikt med hverandre;

  • Legge seg tidlig, når man dør etter voksentid etter at barna endelig er i seng.
  • Lage næringsrike (=tidkrevende) måltider, når barna henger i skjørtene og alle har lyst på mat på 1-2-3.
  • Sove gjennom natten eller lengre om morgenen når småbarna ikke gjør det og trenger de voksne.
  • Hvile mer i våken tilstand når oppgavene  vokser og egentiden er minimal.
  • Trene mindre hardøkter og mer rolige langkjøringer når tiden aldri har vært knappere.
  • Ha mer stillhet og ro når støyen og volumet er på maks.

Det funker ikke! Jeg kom skeivt ut over tid, som så mange andre. Helt naturlig og helt forståelig. Men det tok tid før kroppen først sa fra at basalbehovene var satt for hardt på spill og det tok lang tid før hodet våknet og jeg var i stand til å gjøre grep. Men etter sommeren i fjor, da Magnus ble 5 og Didrik 3, var tiden inne.

Etter å ha tenkt tilbake kan jeg oppsummere grepene jeg tok i 3 punkter:

  1. AKSEPTERE SITUASJONEN: Livet er ikke bunnløst med tid, energi og fokus. Det å få barn og familie innebærer å senke krav til en del ting. Jeg burde ha forberedt meg bedre mentalt på dette før, men bedre sent enn aldri. Jeg jobbet med å akseptere og innse at det ikke er plass til alt, samt å finne ut hva som var det viktigste fremover og hva som skulle prioriteres opp og ned.
  2. LANGSIKTIG TANKEGANG: I en situasjon hvor det er mange neglisjerte behov er det lett og få hastverk og bli stressa over alt man vil men ikke kan få på samme tid. Å tenke langsiktig gir handlingsrom for de mer fornuftige, litt kjedelige men viktige prioriteringene og senker skuldrene. Jeg startet med å gi meg selv mye mer tid til alt jeg ville oppleve og oppnå, og klarte å ta en ting av gang.
  3. LYTTE TIL KROPPEN: For å bryte ut av gamle mønstre og finne den gode veien videre måtte jeg begynne å lytte bedre til kroppens signaler. For å få til det måtte jeg nullstille ønsker, drømmer, mål og hverdagsplaner, og gå saktere frem. Jeg oppsøkte stillhet og tenkepauser. Jeg ventet med å respondere, svare og takke ja til ting. Jeg gikk en ekstra runde med det meste og kjente etter. Og spurte meg, hvis jeg skal gjøre dette, hvorfor? Er det i tråd med «det som er det viktigste»?

Jeg ser at det nyttet. Fokuset på balanse ga bedre balanse. Jeg endret meg faktisk og ting ble bedre.

Nå holder jeg ved fokuset på balanse og kontraster, og har ikke tenkt til å slippe taket, selv om jeg vet at nye livsfaser fort kan snu om på ting.

Ha en fin tirsdag! 🙂

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *