Januar 2018 UTEN sukker

Hei februar! Jeg er så glad for å kunne si at januar har vært en lang, kald og vinterlig men flott måned. En god start er noe jeg er veldig opptatt av, og når året starter med leken vinter, frisk familie, bra trening og sunt kosthold, så danner det et godt grunnlag for året.

En god start trenger ikke begynne 1. januar. Når man enn måtte begynne innebærer det gjerne uansett at man har hatt mestring, gode sirkler og oppnår ønsker eller kanskje konkrete delmål. Små oppnådde mål gir selvtillit og styrke. Man blir litt optimistisk, håpefull og motivert, og får lyst til å fortsette i god stil.

Derfor er det så viktig at man starter med overkommelige oppgaver som faktisk går fint an å gjennomføre. Ikke ekstreme regimer som liver «halleluja»-resultater på en måned og dermed lokker deg med. Men små steg, kanskje ett av gangen, som blir en del av deg. Som du kan bygge videre på.

Å kutte ut sukker (kanskje i 100 dager) er et mål mange setter seg 1.januar, og som de færreste klarer å gjennomføre. Hvorfor? Fordi det er drittøft? Strengt? Vanskelig i praksis? Begredelig?

Noen klarer det, jeg klarte det i fjor. Og opplevde det som både utfordrende og velgjørende. Jeg gikk også ned en del i vekt.

Likevel setter jeg meg ikke det målet igjen! Hvorfor?

Min erfaring var at jeg fikk en «ta igjen»-atferd når perioden var over. En periode ble det kanskje mer sukker en normalt. Vekten gikk oppover igjen. Jeg tolker det som at grunnen var at oppgaven med Å KUTTE UT HELT noe man setter pris over lang tid var en såpass krevende oppgave for meg som fikk negative konsekvens på lengre sikt. 

For en som setter pris på å kose seg med sjokolade og potetgull innimellom, som trives med å møte opp i bursdager og selskaper åpen for å takke ja til kaken som blir servert og som synes det er meningsløst og feil å si «nei takk» til barna når de strekker hånden mot meg på tur og sier «mamma – vil du ha kvikklunsj», så føles utfordringen feil.

Så hva gjorde jeg på nyåret i år – etter en syk og inaktiv desember, matglad jul og trang skidress? Hvilket mål satte jeg rundt sukker?

Ingen spesielle!

Jeg kjente på ubehaget det var å ha fått i seg litt for mye julegodt, søtsaker, julebrus, gløgg og annet søtt. Man utvikler jo et sukkersug og en større avhengighet etter en sånn periode. Og det føles jo ikke bra. Det sies at energien også tapes med høyere sukkerinntak og svingende blodsukker. Jeg følte meg ikke bra, og erkjente det!

Og så hadde jeg jo likefullt et ønske om å bli mer bevisst rundt eget sukkerinntak og evnen til å begrense seg da hverdagen kom tilbake.

Men jeg ønsket ingen absolutte, strenge mål som jeg ikke har tro på fører frem på sikt. Og man blir lei av å ikke lykkes med små og store mål. Det gir ingen god flyt, fremgang eller varig endring.

Så jeg gikk egentlig bare spent inn i det nye året, med et annet mål – å lytte til kroppen.

Og vet du hva den sa?

«Jeg vil ikke ha sukker. Jeg vil ikke ha sukker i dag heller. Ikke i dag heller. Ikke denne uken heller». Og januar gikk, uten sukker. Minus en liten kvikk-lunsj som gutten min ga til meg på skitur forrige helg. Mønsteret er at jeg har villet ty til sunnere alternativer hver dag.

Og hva føler jeg nå? Ikke noe behov for å slippe opp, ta igjen, skeie ut eller liknende. For jeg har ikke NEKTET meg noe som helst. En måned uten sukker og uten strenge krav til meg selv!

Interessant erfaring.

Hva er din erfaring med sukker? Prøver du å kutte ut? Kutte ned? klarer du målene dine?

Takk for at du leste 🙂

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *