Dette inspirerte enda mer enn naturen

Da jeg var kommet et godt stykke oppover i løypene fra Skansebakken i retning Løvlia måtte jeg ta en pause. Jeg hadde høy puls og var sliten, spesielt i armene.

Over neste bakketopp oppdaget jeg noe jeg først ikke skjønte helt hva var. Det så ut som hoder og overkropper men det var liksom for nærme bakken. Det stemte ikke..

Da jeg kom litt nærmere fikk jeg bekreftet at det var to mennesker – men som satt. På kjelker med to ski festet under.

En mann og en dame var på lang skitur uten ben. Kun med armene til hjelp.

Ikke at det kom som noe sjokk, man vet jo at ikke alle har ben og at mange er lamme fra livet og ned. Og at ikke fysisk aktivitet nødvendigvis er noen hindring likevel.

Men å treffe dem der opp etter å ha slitt seg opp de samme bakkene som dem (er nesten bare oppover til dit jeg traff dem) på nokså trått føre gjorde inntrykk. De med to motorer (armer) hver – jeg med fire (armer og ben)!!!

Jeg ble sykt imponert og er det fortsatt!

Tenk også på deres tilbakelagte dørstokkmil? Hvor lang den må være?

Stå opp av senga, stelle seg og pusse tenner, spise frokost, ta på skiklær i flere lag, smøre ski, pakke kjelken i bilen (?), komme seg inn i bilen og ut av bilen og få bundet seg fast til kjelken med tau, remmer og varme tepper.

Uten ben.

Jeg tar av meg hatten og blir skikkelig optimistisk med tanke på hvis det noen gang skulle blitt meg! Da håper jeg jeg vil jeg gjøre som dem.

Bruke kroppen, nyte marka, være på ski, raste, få frisk luft, mosjon og sosial hygge i ett.

Og sykt mye respekt og beundring av meg og sikkert alle de andre de passerte. Og kanskje deg?

På vei ned en lang bakke kom jeg kjørende ned bak henne akkurat da kjelken hennes skeinet mot snøfonnene på siden. Hun klarte ikke styre unna og kantret. Jeg spurte om jeg kunne hjelpe og få henne opp igjen, og hun ble kjempeglad og lettet. Mannen var langt fremme på sin rumpe og kjelke.

Da fikk jeg enda mer respekt. Hun var ganske sårbar og likevel hadde hun lagt ut på langtur og «gunnet» på og satte utfor…

Jeg tar av meg hatten og lar meg inspirere!

Nei, det der tok kaka som motivasjon. Ikke bare som håp for en fremtidig dersom atte hvisom situasjon. Men nå – som frisk! Man skal komme seg ut og kanskje ikke synes så synd på seg selv? Eller finne så mange unnskyldninger?

Takk for at du leste!

God lørdsg 😊

1 kommentar

  1. All respekt til de to som gjorde akkurat det de ønsket i dag <3 Inspirerende- og takk for at du delte denne opplevelsen med oss.
    Jeg har et par ski som jeg ikke har brukt på 15 år- jeg bør finne de fram og ta meg en skitur. Det skorter ikke på lyst- men det var den dørstokkmila da- og det at jeg nok må "trenes" opp fra bunnen av… I morgen kanskje- i dag skal jeg til Oslo og støtte NOAH sitt arrangement foran Stortinget

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *